Historien om gutten som ropte «ulv-ulv» er eldgammel, men fortsatt brennaktuell. I dag uttrykker beredskapsaktører i Norge bekymring for at historien skal gjenta seg innenfor varsling av naturfarer. Har det gått inflasjon i gule farevarsler?

​

I et informasjonslandskap som aldri sover, risikerer vi at varsler mister slagkraft, nettopp når vi trenger dem som mest. Med et klima i rask endring har det aldri vært viktigere å bevare tilliten til varslingssystemet og unngå å vanne ut farebegrepet. For når været blir villere og konsekvensene større, haster det å få varsler til å oppleves som treffsikre, relevante og forståelige.

​

I samarbeid med Meteorologisk institutt og Yr har vi undersøkt hvordan design kan dempe varslingstrøtthet og styrke tilliten til gule farevarsler. Ved å justere formspråk, ordlyd og visuelle virkemidler har vi forsøkt å tilpasse formidlingen av fare til hvordan folk faktisk opplever den. I skjæringspunktet mellom adferdsdesign og informasjonsvisualisering har vi testet hvordan konkrete, billedlige referanser, som at trampolinen blåser over hekken, kan gjøre det enklere å forstå når og hvordan været vil påvirke deg. Med brukeren i førerseter har vi jobbet for å gjøre varslene mer situasjonstilpassede og relevante, og dermed redusere “ulv-ulv”-effekten før den ekte ulven kommer.